Allested Uog I var danske, dommeren var dansk, linjedommerne var danske, været var Bergensk og tidspunktet var ukristelig. I tillegg skulle kampen gå på "lykkebanen vår", som Niklas hadde uttalt etter at vi tryna i semi'n.
Det startet på værst tenkelig måte; en tidlig straffe dømt til Allested og så var vi under igjen! I tillegg førte alle gule kort til 10 minutters utvisning, og etterhvert som vi stanget og stanget uten å bryte gjennom, ble vi mer og mer frustrert. Og i frustrasjonen taklet og kjeftet vi på oss tre gule kort. Det så mørkt ut! Vi som hadde vært best gjennom hele turneringen, også skulle vi ryke nå!
Gutta ga aldri opp, de sleit, grein og sto på, og i siste minutt av tillegstiden blir Nils tatt av tre spillere i straffefeltet. Klar straffe. Dennis er kald som is og setter ballen kontant i mål. Så ble det straffekonk.
Den begynte veldig dårlig! Vi bommer på vår første og Allested setter sin. Jeg depper, og gutta henger med geipen. Men dommeren hadde ikke blåst. Straffen må tas på nytt, og nå sprekker nervene for Allested. Han kliner ballen over og tilside for mål. Det er fortsatt likt! Vi setter våre tre neste, de bommer på en til. Siste, avgjørnede straffe til oss. Keeper tar ansvar. Han tar sats, løper frem mot ballen og skyter. Men i det han skyter, sklir han og ballen går (dramatisk pause) ... i tverrliggeren, ned på streken og... (ny dramatisk pause) opp i nettaket. Vi har greid det, vi klarte bronsen og jubler sinnsykt! Vi er best, i hvertfall nesten.
mandag 16. august 2010
mandag 9. august 2010
Kattegat Cup del 2
Etter å ha utspilt og rundspilt motstanderne i innledende runder og i kvartfinalen, var laget klare for semi. Rudolf, vår utsendte hadde gjort en god jobb, og vi var forberedt, alikevel var vi ikke helt våkne. Varberg tok oss på en rask overgang helt i begynnelsen av 1. omgang og gikk opp i ledelesen. Men der har vi vært før, på etterskudd, og vi får ikke panikk av den grunn. Laget malte videre, og kom til den ene målsjansen etter den andre, og midtveis i 1. omgang kom Mathias alene i gjennom og lobbet elegant over en utrusende keeper. Så var vi like langt.
Vi presset gjennom hele kampen, og var det førende laget, alikevel fikk vi ikke flere mål. og dermed gikk kampen til straffekonk.
Det blir bingo hver gang, og ble det denne gangen også. Varbergs keeper var rask og god på strek og tok to av våre straffer. Samtidig scorte de på sine, og da var tallenes tale klar; det ble bare bronsefinale på oss.
Vi presset gjennom hele kampen, og var det førende laget, alikevel fikk vi ikke flere mål. og dermed gikk kampen til straffekonk.
Det blir bingo hver gang, og ble det denne gangen også. Varbergs keeper var rask og god på strek og tok to av våre straffer. Samtidig scorte de på sine, og da var tallenes tale klar; det ble bare bronsefinale på oss.
tirsdag 3. august 2010
Tro, håp og kjærlighet på Kattegat Cup
Kattegat Cup 2010
Endelig skulle jeg få prøve hvordan det var å lede et toppet 11'er lag i en turnering, med hele stallen tilgjengelig. Jeg kunne bruke akkurat de spillerne, med akkurat de kvalitetene jeg trodde på, på de plassene jeg ville, i det systemet jeg ønsket. Jeg gledet meg sinnsykt, og var samtidig så nervøs at jeg hadde vært på do tre ganger bare siden frokost.
Vi var godt forberedt, vi hadde hatt fem kvalitetsøkter i ukene før vi dro, treningskamp og gresstrening. Formasjonen var lagt, spillemønsteret innarbeidet og peptalken ferdig skrevet.
Det skulle handle om tro, om håp og om kjærlighet.
Vi må ha tro på hverandre og på det vi gjør. Tro på at vi kan klare det uansett odds og utfall.
Håp om at det vi gjør er rett og at det går bra!
Kjærlighet til hverandre og til spillet.
Første kamp var mot danske Thise IF.
Vi gjør "alt riktig" - har ballen i laget, kjører raske overganger og kommer til mange sjanser, og vinner fullt fortjent og komfortabelt 4-0. Denne kampen spilte vi i en offensiv 4-3-3, (4-1-2-2-1) med fokus på stikkere i bakrom og å komme til innlegg. Vi var bedre på stikkerne enn på innleggene!
Neste kamp samme dag var mot det på forhånd antatt sterkeste laget (uten om oss) i puljen; Buøy IL.
Vi hadde forberedt oss litt, og kjente til spillestilen og kvalitetene i laget deres. I en kamp vi førte fra avspark, kom vi til mange gode avslutninger uten å slippe dem til noe særlig før langt ut i 2. omgang da markeringene glapp i den siste 1/3 delen. Denne kampen vant vi også komfortabelt 4-1. Her spilte vi i en litt mer defensiv 5 - 1 - 1 - 3, der femte mann i backrekka hadde en spesiell spiller å passe på!
Vi var i praksis allerede puljevinnere før siste kamp, og jeg hadde lovet at alle som ikke hadde startet tidligere i turneringa skulle få starte denne kampen, og spille minst en omgang. Det holdt jeg, og gutta som da var på banen, gjorde en flott innsats. Vi møtte Eskilstrup BK, og vant greit 2-0 på en sleip og regnvåt bane.
Så var vi altså videre til kvartfinale! Et lite skår i gleden var det at vi der skulle møte vårt eget 2. lag; G97 som hadde klart å bli pulje-toer i sin første deltakelse på cupen! Treneren deres er en slags mentor for meg, og en "gammel rev" som i tillegg kjenner laget vårt nesten like godt som meg selv, så jeg var full av nerver og tanker før avspark. Ville gutta være tent nok og fokusert nok på oppgaven? Hadde Roar lagt en superplan som nøytraliserte min midtbane trio? Jeg var veldig spent! Kampens første minutter ga meg enda flere sommerfugler i magen. Raske, ballsikre og bevegelige gikk 2. laget rett i press, og vi hadde nok med å forsvare oss. Men så kom vi på en overgang, og kampen var stort sett avgjort. G97 mistet litt motet, gutta mine fikk enda mer guts og vi vant til slutt 9-0. Kanskje dårlig gjort å score så mye, men det er vanskelig å holde igjen gutta når de er i flyt!
Så var vi i semifinale.
Endelig skulle jeg få prøve hvordan det var å lede et toppet 11'er lag i en turnering, med hele stallen tilgjengelig. Jeg kunne bruke akkurat de spillerne, med akkurat de kvalitetene jeg trodde på, på de plassene jeg ville, i det systemet jeg ønsket. Jeg gledet meg sinnsykt, og var samtidig så nervøs at jeg hadde vært på do tre ganger bare siden frokost.
Vi var godt forberedt, vi hadde hatt fem kvalitetsøkter i ukene før vi dro, treningskamp og gresstrening. Formasjonen var lagt, spillemønsteret innarbeidet og peptalken ferdig skrevet.
Det skulle handle om tro, om håp og om kjærlighet.
Vi må ha tro på hverandre og på det vi gjør. Tro på at vi kan klare det uansett odds og utfall.
Håp om at det vi gjør er rett og at det går bra!
Kjærlighet til hverandre og til spillet.
Første kamp var mot danske Thise IF.
Vi gjør "alt riktig" - har ballen i laget, kjører raske overganger og kommer til mange sjanser, og vinner fullt fortjent og komfortabelt 4-0. Denne kampen spilte vi i en offensiv 4-3-3, (4-1-2-2-1) med fokus på stikkere i bakrom og å komme til innlegg. Vi var bedre på stikkerne enn på innleggene!
Neste kamp samme dag var mot det på forhånd antatt sterkeste laget (uten om oss) i puljen; Buøy IL.
Vi hadde forberedt oss litt, og kjente til spillestilen og kvalitetene i laget deres. I en kamp vi førte fra avspark, kom vi til mange gode avslutninger uten å slippe dem til noe særlig før langt ut i 2. omgang da markeringene glapp i den siste 1/3 delen. Denne kampen vant vi også komfortabelt 4-1. Her spilte vi i en litt mer defensiv 5 - 1 - 1 - 3, der femte mann i backrekka hadde en spesiell spiller å passe på!
Vi var i praksis allerede puljevinnere før siste kamp, og jeg hadde lovet at alle som ikke hadde startet tidligere i turneringa skulle få starte denne kampen, og spille minst en omgang. Det holdt jeg, og gutta som da var på banen, gjorde en flott innsats. Vi møtte Eskilstrup BK, og vant greit 2-0 på en sleip og regnvåt bane.
Så var vi altså videre til kvartfinale! Et lite skår i gleden var det at vi der skulle møte vårt eget 2. lag; G97 som hadde klart å bli pulje-toer i sin første deltakelse på cupen! Treneren deres er en slags mentor for meg, og en "gammel rev" som i tillegg kjenner laget vårt nesten like godt som meg selv, så jeg var full av nerver og tanker før avspark. Ville gutta være tent nok og fokusert nok på oppgaven? Hadde Roar lagt en superplan som nøytraliserte min midtbane trio? Jeg var veldig spent! Kampens første minutter ga meg enda flere sommerfugler i magen. Raske, ballsikre og bevegelige gikk 2. laget rett i press, og vi hadde nok med å forsvare oss. Men så kom vi på en overgang, og kampen var stort sett avgjort. G97 mistet litt motet, gutta mine fikk enda mer guts og vi vant til slutt 9-0. Kanskje dårlig gjort å score så mye, men det er vanskelig å holde igjen gutta når de er i flyt!
Så var vi i semifinale.
mandag 2. august 2010
Smålagsspill - SSGs
Siden sist:
Jeg har tatt trener 1 kurs og fått hovedansvaret for Flekkefjords gutter 14. Begge deler har lært meg utrolig mye. I forkant av trener 1 kurset begynte jeg også å bruke nettet aktivt for å forberede meg, og for å prøve å bli en bedre trener enn jeg hadde vært til da.
Underveis kom jeg over det som engelskmenn og amerikanere kaller SSG eller small sided games. Sikkert gammelt nytt for de mest drevne av dere, men både nytt og revolusjonerende for meg. Jeg leste alt jeg kom over som var gratis, og endel som ikke var det, og satt igjen en håndfull tematiserte SSGs som jeg har brukt med hell i treningene mine.
Fordelene er mange; enkle å sette i gang, enkle å differensiere, fartsfylte og fulle av "real life" situasjoner, dvs stor grad av kamplikhet. Alle fordelene kan du lese om her: Studie av smålagsspill eller forenklet og på norsk her : Smålagsspill fra NFF
Oppsettet:
bane: 20*30 - 30*40 m (etter ferdigheter, større ferdigheter - mindre bane)
vester er valgfritt, og det samme er mål og målvakt.
Antall utespillere; minst 3 på hvert lag!
Om antallet ikke "går opp" kan du alikevel gjøre noen grep; du kan spille med "joker" (en som alltid er med det angripende laget), med vegger - langs linja eller langs dødlinja, mål og målvakt på en side og kjegle mål på motsatt, mulighetene er "uendelige".
Jeg bruker helst 3-lags modellen der jeg kan; 2 lag spiller, og et lag jobber teknisk på siden, coerver f. eks, eller har drikkepause - vinnerne står alltid igjen på banen. Har jeg fire lag blir det turnering.
Del 1:
"The Liverpool game"
“Liverpool FC was encapsulated in just three words: ‘Pass and Move.’”
Alan Hansen
Denne formen for smålagsspill er visstnok oppfunnet av Bill Shankley - tidligere Liverpooltrener som var veldig glad i SSG.
Aldersgruppe Lillegutt/jente til A-lag
Bane størrelse 30/40 x 20 eller som treneren ønsker
To lag, 4 - 6 spillere på hvert
Vester er valgfritt.
Mål: valgfritt, men pass på å variere! Husk at keeper også blir mye innvolvert i smålagsspill, og at avslutninger er en viktig ferdighet som godt kan være med i alle økter!
Dette spillet er ganske slitsomt, men veldig effektivt når spillerne først knekker koden.
Tid pr. kamp - max 5 min 2 min pause.
Spillet er som følger:
med en gang spilleren med ballen passer, må han løpe (bevege seg): forover, bakover eller sidelengs i ledig rom og være spillbar for spilleren som nå har ballen.
Hvis han ikke gjør det, mister laget ballen.
Det tar en til to kamper å komme "inn i det", men når det først er gjort, fungerer det utmerket.
Jeg bruker innspark i stedet for innkast, men det er valgfritt.
Lykke til!
Flere smålagsspill (på engelsk) finner du her: Small sided games - let the game be the teacher - by Paul Cooper
Jeg har tatt trener 1 kurs og fått hovedansvaret for Flekkefjords gutter 14. Begge deler har lært meg utrolig mye. I forkant av trener 1 kurset begynte jeg også å bruke nettet aktivt for å forberede meg, og for å prøve å bli en bedre trener enn jeg hadde vært til da.
Underveis kom jeg over det som engelskmenn og amerikanere kaller SSG eller small sided games. Sikkert gammelt nytt for de mest drevne av dere, men både nytt og revolusjonerende for meg. Jeg leste alt jeg kom over som var gratis, og endel som ikke var det, og satt igjen en håndfull tematiserte SSGs som jeg har brukt med hell i treningene mine.
Fordelene er mange; enkle å sette i gang, enkle å differensiere, fartsfylte og fulle av "real life" situasjoner, dvs stor grad av kamplikhet. Alle fordelene kan du lese om her: Studie av smålagsspill eller forenklet og på norsk her : Smålagsspill fra NFF
Oppsettet:
bane: 20*30 - 30*40 m (etter ferdigheter, større ferdigheter - mindre bane)
vester er valgfritt, og det samme er mål og målvakt.
Antall utespillere; minst 3 på hvert lag!
Om antallet ikke "går opp" kan du alikevel gjøre noen grep; du kan spille med "joker" (en som alltid er med det angripende laget), med vegger - langs linja eller langs dødlinja, mål og målvakt på en side og kjegle mål på motsatt, mulighetene er "uendelige".
Jeg bruker helst 3-lags modellen der jeg kan; 2 lag spiller, og et lag jobber teknisk på siden, coerver f. eks, eller har drikkepause - vinnerne står alltid igjen på banen. Har jeg fire lag blir det turnering.
Del 1:
"The Liverpool game"
“Liverpool FC was encapsulated in just three words: ‘Pass and Move.’”
Alan Hansen
Denne formen for smålagsspill er visstnok oppfunnet av Bill Shankley - tidligere Liverpooltrener som var veldig glad i SSG.
Aldersgruppe Lillegutt/jente til A-lag
Bane størrelse 30/40 x 20 eller som treneren ønsker
To lag, 4 - 6 spillere på hvert
Vester er valgfritt.
Mål: valgfritt, men pass på å variere! Husk at keeper også blir mye innvolvert i smålagsspill, og at avslutninger er en viktig ferdighet som godt kan være med i alle økter!
Dette spillet er ganske slitsomt, men veldig effektivt når spillerne først knekker koden.
Tid pr. kamp - max 5 min 2 min pause.
Spillet er som følger:
med en gang spilleren med ballen passer, må han løpe (bevege seg): forover, bakover eller sidelengs i ledig rom og være spillbar for spilleren som nå har ballen.
Hvis han ikke gjør det, mister laget ballen.
Det tar en til to kamper å komme "inn i det", men når det først er gjort, fungerer det utmerket.
Jeg bruker innspark i stedet for innkast, men det er valgfritt.
Lykke til!
Flere smålagsspill (på engelsk) finner du her: Small sided games - let the game be the teacher - by Paul Cooper
onsdag 28. januar 2009
Brev til Ari
Heia Ari, du er kul.
Helt siden du som ung mann (les liten gutt) ruslet rundt med tettskrevne røde stilbøker på Melløs, har du hatt en egen plass i mitt hjerte. Du var ridderlig mot søstera mi når hun begynte på Steinerskolen, og du mente jeg var god nok for en plass på landslaget i basket. (Det siste var dog nokså ukvalifisert.)
Jeg liker måten du fyrer løs på alt og alle etter å ha bitt det i deg i åtte år, men, jeg ble litt skuffa over å høre at Aune Sand, jeg gjentar, Aune Sand, klarte å sende deg i bakken her for leden, ikke bare deg, men Per Heimly også. Det var pinglete!
Det tyder på at du holder deg med dårlige venner. Veike venner. Pinglete venner.
Jeg vil gjerne være en god venn, Ari.
Jeg kan passe på deg, særlig med tanke på at Erlend Loe er en del større en Aune Sand!
I tillegg til å passe på deg, kan jeg være den personlige treneren din, og lære deg litt om hva det er fornuftig å ha på seg når du skal gå på ski.
Hvis du trenger en venn, Ari, bare ring.
Helt siden du som ung mann (les liten gutt) ruslet rundt med tettskrevne røde stilbøker på Melløs, har du hatt en egen plass i mitt hjerte. Du var ridderlig mot søstera mi når hun begynte på Steinerskolen, og du mente jeg var god nok for en plass på landslaget i basket. (Det siste var dog nokså ukvalifisert.)
Jeg liker måten du fyrer løs på alt og alle etter å ha bitt det i deg i åtte år, men, jeg ble litt skuffa over å høre at Aune Sand, jeg gjentar, Aune Sand, klarte å sende deg i bakken her for leden, ikke bare deg, men Per Heimly også. Det var pinglete!
Det tyder på at du holder deg med dårlige venner. Veike venner. Pinglete venner.
Jeg vil gjerne være en god venn, Ari.
Jeg kan passe på deg, særlig med tanke på at Erlend Loe er en del større en Aune Sand!
I tillegg til å passe på deg, kan jeg være den personlige treneren din, og lære deg litt om hva det er fornuftig å ha på seg når du skal gå på ski.
Hvis du trenger en venn, Ari, bare ring.
fredag 9. januar 2009
Verdien av å ha det moro på trening
I løpet av den siste uka, eller kanskje lenger, har tonen i og rundt laget forandret seg. Flere av spillerne snakker om at de kanskje vil slutte, og gleden er ikke den samme som den var i fjor.
Gjennomgangstonen er: "det er blitt for alvorlig!" Og da har vi bommet. Da har vi sannsynligvis kjørt for hardt på våre egne ambisjoner, eller eventuelt på ambisjonene til de av gutta som bare har fotball på plakaten og ingen ting annet.
De aller fleste av oss gidder ikke både betale og slite for noe som ikke gir glede eller tilfredsstillelse på en eller annen måte, ungdommer er intet unntak.
Homo Ludens - det lekende menneske. Når jeg leker og har det gøy, kan jeg trene så mye jeg vil, jeg blir nesten ikke sliten, og orker alltid litt til.
Når jeg trener for å trene, og ikke syns det er gøy, går jeg lei, kutter sett og gir opp fort, eller i det minste fortere. Hvorfor skal jeg tro at unger er anderledes.
Jeg har lovt noen praktiske øvelser i denne bloggen, her er en til: Star Wars - halvparten av gutta (eller jentene) står med alle ballene du har rundt 16 meteren, den andre halvparten starter på en av kortsidene av samme 16 meter og løper fra den ene siden til den andre. Mens de løper skal spillerne med ball forsøke å treffe dem som løper med en innside passning. De som blir truffet går ut på siden og blir skyttere. Den som blir truffet sist har vunnet. De bytter de roller.
Gjennomgangstonen er: "det er blitt for alvorlig!" Og da har vi bommet. Da har vi sannsynligvis kjørt for hardt på våre egne ambisjoner, eller eventuelt på ambisjonene til de av gutta som bare har fotball på plakaten og ingen ting annet.
De aller fleste av oss gidder ikke både betale og slite for noe som ikke gir glede eller tilfredsstillelse på en eller annen måte, ungdommer er intet unntak.
Homo Ludens - det lekende menneske. Når jeg leker og har det gøy, kan jeg trene så mye jeg vil, jeg blir nesten ikke sliten, og orker alltid litt til.
Når jeg trener for å trene, og ikke syns det er gøy, går jeg lei, kutter sett og gir opp fort, eller i det minste fortere. Hvorfor skal jeg tro at unger er anderledes.
Jeg har lovt noen praktiske øvelser i denne bloggen, her er en til: Star Wars - halvparten av gutta (eller jentene) står med alle ballene du har rundt 16 meteren, den andre halvparten starter på en av kortsidene av samme 16 meter og løper fra den ene siden til den andre. Mens de løper skal spillerne med ball forsøke å treffe dem som løper med en innside passning. De som blir truffet går ut på siden og blir skyttere. Den som blir truffet sist har vunnet. De bytter de roller.
mandag 5. januar 2009
Minifotball
Etter å ha gledet seg i halvannet år skal guttungen (minste mann) endelig få begynne på fotball, men så starter far med bekymringene; Hovedtrener skal være en gammel "stjernespiller" fra det lokale A-laget, og hvordan blir det da? Ettersom jeg er både lærer og pedagog, samt fotballfaglig autodidakt og ekspert, forbereder jeg nå argumentasjonen. -> Det gikk mye bedre enn far fryktet. I stedet for en "verdensmester", var det en ydmyk og utrolig inspirerende og kunnskapsrik pappa som kom! Vi koser oss sammen på trening!
Berøringer er den nye kongen i barnefotball, og i følge de aller mest progressive der ute i den store verden, er dribling av kjegler ut. Derfor har jeg følgende øvelser planlagt til sønnens første trening med far:
trafikk: alle har vær sin ball, som de dribler/fører frem og tilbake på et avgrenset område, samtidig. Da blir de nødt til å løfte blikket, ha kontroll på ballen, og bruke begge føtter, både innside og utside.
spark ut: alle har hver sin ball innenfor et avgrenset område. Ungene skal føre og passe på sin egen ball, samtidig med at de prøver å sparke vekk ballen til de andre.
bowling: to lag, mange baller, mange halvannenliters tomflasker ( i plast!). Flaskene settes opp i en rekke på midten, barna deles inn i to lag, og står på hver sin side av banen, like langt fra flaskene. Så gjelder det å skyte ned flaskene ved hjelp av ballene. Da trener vi teknikk, presisjon og kraft i pasninger og skudd. Øvelsen kan gjøres vanskeligere ved å bruke kjegler (tyngre å velte) og ved å ha litt sand i bunnen på flaskene og sette dem opp på en benk.
Hvis andre har andre øvelser blir jeg bare glad for å høre om det!
Berøringer er den nye kongen i barnefotball, og i følge de aller mest progressive der ute i den store verden, er dribling av kjegler ut. Derfor har jeg følgende øvelser planlagt til sønnens første trening med far:
trafikk: alle har vær sin ball, som de dribler/fører frem og tilbake på et avgrenset område, samtidig. Da blir de nødt til å løfte blikket, ha kontroll på ballen, og bruke begge føtter, både innside og utside.
spark ut: alle har hver sin ball innenfor et avgrenset område. Ungene skal føre og passe på sin egen ball, samtidig med at de prøver å sparke vekk ballen til de andre.
bowling: to lag, mange baller, mange halvannenliters tomflasker ( i plast!). Flaskene settes opp i en rekke på midten, barna deles inn i to lag, og står på hver sin side av banen, like langt fra flaskene. Så gjelder det å skyte ned flaskene ved hjelp av ballene. Da trener vi teknikk, presisjon og kraft i pasninger og skudd. Øvelsen kan gjøres vanskeligere ved å bruke kjegler (tyngre å velte) og ved å ha litt sand i bunnen på flaskene og sette dem opp på en benk.
Hvis andre har andre øvelser blir jeg bare glad for å høre om det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)