Siste sommerferiedag i sommerferien

Si meg skal jeg lese Donald på toget hjem?

Aller siste kvelden av aller siste feriedagen i en ferie som heldigvis synes å vart for evig, som i himmelen evig... Litt fotball har det blitt i ferien også; en flott tur til Flekkerøya for å være med på PlussBankCup - en fantastisk opplevelse i år igjen. Bare smilende fjes å se (i hvertfall på alle som enten ikke spilte, eller i hvert fall ikke tapte).

Etter det har det nå nylig vært avholdt Tine fotballskole, et supert opplegg, overfyllt og levende som en tyrkisk jernbanevogn. Jeg hadde gleden av å være instruktør for 3. året på rad, og traff igjen noen av dem jeg hadde ifjor, og noen av dem jeg hadde for to år siden. Unger vokser; både i høyden og i modenhet, og noen blir til og med enda bedre fotballspillere etter som tiden går.

Men altså, nå begynner livet litt igjen, sånn på alvor, og da er det full fres, fra og med i morgen (huff!)

Forventninger og resultater

I dag hadde jeg med laget mitt til Lista. Til en fotballkamp jeg hadde gruet for siden terminoppsettet kom i april. Vi skulle tilbake til den banen der vi i fjor ble både knust og radbrukket.

Ja, i fjor var det så ille at jeg tok laget av banen med ti minutter igjen å spille. Sugende tacklinger i knehøyde. Ballkunstnere på 11 år som ikke turte ha ballen fordi de ble tatt så hardt.

Etter at jeg tok av laget spanderte jeg ti minutter på det andre lagets trener og dommeren, forklarte dem hva jeg mente med barneidrett generelt og barnefotball spesiellt. Vi ble ikke enige. Dommeren mente sågar at den som ikke tålte å bli tacklet (jeg så merkene etter knottene på innsiden av låret til en av spillerne mine på treninga to uker etter kampen) heller burde finne seg noe annet å holde på med; golf for eksempel.

Nok om det. Det var med bange anelser og litt sommerfugler i magen jeg sendte laget utpå, etter å ha varmet opp med en "sloss-økt" som forberedelse. Men, "what do you know". Etter kalddusjen med å få den første goallen i trynet, kom vi grusomt tilbake; Vi overkjørte dem i alle deler av spillet, "alle" scoret, og vi vant fullt fortjent 10-2. Ingen ble skadet, og alle hadde det gøy.

Tom Nordlie og Agder Cup

Okay, hva har Tom Nordlie med et lite og lokalt arrangement som Agder Cup og gjøre, og videre, hva er Agder Cup? For å svare på det siste først; Agder Cup er en fotball turnering for jenter og gutter som arrangeres av Flekkefjord fotballklubb. Turneringen går over tre dager, og det er mange tilreisende. Og videre, Tom Nordlie har ingen ting med Agder Cup å gjøre, direkte. Men begge handler om fotball. Det vil si, begge handler egentlig ikke om fotball, eller ikke bare om fotball ihvertfall. Men altså; Tom Nordlie ga seg selv sparken i uken som gikk, på grunn av manglende resultater og manglende eller mangelfullt samarbeid med Fjørtoft. I dag er det sikkert noen andre trenere også som river seg litt i håret, eller i barten, eller i andre kroppsdeler og savner resultater og samarbeid. Savner at spillerne gjør som de er blitt enige om på treninga, savner at spillerne står opp og tar ansvar, savner at de spiller i rom, eventuellt savner at de spiller på fot. Savner tempo i overgangene, eller at spillerne slår langt eventuellt kort, høyt eller lavt, bruker kantene eller spiller seg gjennom midten. Men jeg tør vedde på en ting; samtlige trenere på Agder Cup har "tillitt i spiller-gruppa". Andre trenere er sikkert fornøyde med sitt lag, kanskje de gjorde det de hadde blitt enige om, eller kanskje de bare vant kampene sine uten at de hadde vært enige om noe som helst.

Uansett, fotball engasjerer, både på banen og på sidelinja, på alle nivåer. Grunnen til at Tom Nordlie er med i dette innlegget i det hele tatt er fordi jeg liker'n, kort og godt. Han er en av de få trenerne jeg vet om som klarer å beholde perspektivet på ting; vi holder på med fotball. Og for min egen regning; fotball kan være mange ting for mange, men det er ikke livsnødvendig, det er ikke engang spesielt viktig. Men, moro er det, forhåpentligvis. Både å se på, og å spille.

Og så, konklusjonen: vel, det er kanskje smått håpløst å konkludere noe som helst utfra disse fragmentene, men jeg prøver: (Hegge hadde fått epilepsi av å lese dette, jeg vet det, men jeg snakker sånn) Fotball er uskyldig moro inntil det motsatte er bevist, og når det ikke er moro lenger, så får man finne på noe annet.