Brev til Ari

Heia Ari, du er kul.

Helt siden du som ung mann (les liten gutt) ruslet rundt med tettskrevne røde stilbøker på Melløs, har du hatt en egen plass i mitt hjerte. Du var ridderlig mot søstera mi når hun begynte på Steinerskolen, og du mente jeg var god nok for en plass på landslaget i basket. (Det siste var dog nokså ukvalifisert.)

Jeg liker måten du fyrer løs på alt og alle etter å ha bitt det i deg i åtte år, men, jeg ble litt skuffa over å høre at Aune Sand, jeg gjentar, Aune Sand, klarte å sende deg i bakken her for leden, ikke bare deg, men Per Heimly også. Det var pinglete!

Det tyder på at du holder deg med dårlige venner. Veike venner. Pinglete venner.
Jeg vil gjerne være en god venn, Ari.
Jeg kan passe på deg, særlig med tanke på at Erlend Loe er en del større en Aune Sand!

I tillegg til å passe på deg, kan jeg være den personlige treneren din, og lære deg litt om hva det er fornuftig å ha på seg når du skal gå på ski.

Hvis du trenger en venn, Ari, bare ring.

Verdien av å ha det moro på trening

I løpet av den siste uka, eller kanskje lenger, har tonen i og rundt laget forandret seg. Flere av spillerne snakker om at de kanskje vil slutte, og gleden er ikke den samme som den var i fjor.

Gjennomgangstonen er: "det er blitt for alvorlig!" Og da har vi bommet. Da har vi sannsynligvis kjørt for hardt på våre egne ambisjoner, eller eventuelt på ambisjonene til de av gutta som bare har fotball på plakaten og ingen ting annet.

De aller fleste av oss gidder ikke både betale og slite for noe som ikke gir glede eller tilfredsstillelse på en eller annen måte, ungdommer er intet unntak.

Homo Ludens - det lekende menneske. Når jeg leker og har det gøy, kan jeg trene så mye jeg vil, jeg blir nesten ikke sliten, og orker alltid litt til.

Når jeg trener for å trene, og ikke syns det er gøy, går jeg lei, kutter sett og gir opp fort, eller i det minste fortere. Hvorfor skal jeg tro at unger er anderledes.

Jeg har lovt noen praktiske øvelser i denne bloggen, her er en til: Star Wars - halvparten av gutta (eller jentene) står med alle ballene du har rundt 16 meteren, den andre halvparten starter på en av kortsidene av samme 16 meter og løper fra den ene siden til den andre. Mens de løper skal spillerne med ball forsøke å treffe dem som løper med en innside passning. De som blir truffet går ut på siden og blir skyttere. Den som blir truffet sist har vunnet. De bytter de roller.

Minifotball

Etter å ha gledet seg i halvannet år skal guttungen (minste mann) endelig få begynne på fotball, men så starter far med bekymringene; Hovedtrener skal være en gammel "stjernespiller" fra det lokale A-laget, og hvordan blir det da? Ettersom jeg er både lærer og pedagog, samt fotballfaglig autodidakt og ekspert, forbereder jeg nå argumentasjonen. -> Det gikk mye bedre enn far fryktet. I stedet for en "verdensmester", var det en ydmyk og utrolig inspirerende og kunnskapsrik pappa som kom! Vi koser oss sammen på trening!

Berøringer er den nye kongen i barnefotball, og i følge de aller mest progressive der ute i den store verden, er dribling av kjegler ut. Derfor har jeg følgende øvelser planlagt til sønnens første trening med far:
trafikk: alle har vær sin ball, som de dribler/fører frem og tilbake på et avgrenset område, samtidig. Da blir de nødt til å løfte blikket, ha kontroll på ballen, og bruke begge føtter, både innside og utside.
spark ut: alle har hver sin ball innenfor et avgrenset område. Ungene skal føre og passe på sin egen ball, samtidig med at de prøver å sparke vekk ballen til de andre.
bowling: to lag, mange baller, mange halvannenliters tomflasker ( i plast!). Flaskene settes opp i en rekke på midten, barna deles inn i to lag, og står på hver sin side av banen, like langt fra flaskene. Så gjelder det å skyte ned flaskene ved hjelp av ballene. Da trener vi teknikk, presisjon og kraft i pasninger og skudd. Øvelsen kan gjøres vanskeligere ved å bruke kjegler (tyngre å velte) og ved å ha litt sand i bunnen på flaskene og sette dem opp på en benk.

Hvis andre har andre øvelser blir jeg bare glad for å høre om det!