I løpet av den siste uka, eller kanskje lenger, har tonen i og rundt laget forandret seg. Flere av spillerne snakker om at de kanskje vil slutte, og gleden er ikke den samme som den var i fjor.
Gjennomgangstonen er: "det er blitt for alvorlig!" Og da har vi bommet. Da har vi sannsynligvis kjørt for hardt på våre egne ambisjoner, eller eventuelt på ambisjonene til de av gutta som bare har fotball på plakaten og ingen ting annet.
De aller fleste av oss gidder ikke både betale og slite for noe som ikke gir glede eller tilfredsstillelse på en eller annen måte, ungdommer er intet unntak.
Homo Ludens - det lekende menneske. Når jeg leker og har det gøy, kan jeg trene så mye jeg vil, jeg blir nesten ikke sliten, og orker alltid litt til.
Når jeg trener for å trene, og ikke syns det er gøy, går jeg lei, kutter sett og gir opp fort, eller i det minste fortere. Hvorfor skal jeg tro at unger er anderledes.
Jeg har lovt noen praktiske øvelser i denne bloggen, her er en til: Star Wars - halvparten av gutta (eller jentene) står med alle ballene du har rundt 16 meteren, den andre halvparten starter på en av kortsidene av samme 16 meter og løper fra den ene siden til den andre. Mens de løper skal spillerne med ball forsøke å treffe dem som løper med en innside passning. De som blir truffet går ut på siden og blir skyttere. Den som blir truffet sist har vunnet. De bytter de roller.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar