Forventninger og resultater

I dag hadde jeg med laget mitt til Lista. Til en fotballkamp jeg hadde gruet for siden terminoppsettet kom i april. Vi skulle tilbake til den banen der vi i fjor ble både knust og radbrukket.

Ja, i fjor var det så ille at jeg tok laget av banen med ti minutter igjen å spille. Sugende tacklinger i knehøyde. Ballkunstnere på 11 år som ikke turte ha ballen fordi de ble tatt så hardt.

Etter at jeg tok av laget spanderte jeg ti minutter på det andre lagets trener og dommeren, forklarte dem hva jeg mente med barneidrett generelt og barnefotball spesiellt. Vi ble ikke enige. Dommeren mente sågar at den som ikke tålte å bli tacklet (jeg så merkene etter knottene på innsiden av låret til en av spillerne mine på treninga to uker etter kampen) heller burde finne seg noe annet å holde på med; golf for eksempel.

Nok om det. Det var med bange anelser og litt sommerfugler i magen jeg sendte laget utpå, etter å ha varmet opp med en "sloss-økt" som forberedelse. Men, "what do you know". Etter kalddusjen med å få den første goallen i trynet, kom vi grusomt tilbake; Vi overkjørte dem i alle deler av spillet, "alle" scoret, og vi vant fullt fortjent 10-2. Ingen ble skadet, og alle hadde det gøy.