Tro, håp og kjærlighet på Kattegat Cup

Kattegat Cup 2010
Endelig skulle jeg få prøve hvordan det var å lede et toppet 11'er lag i en turnering, med hele stallen tilgjengelig. Jeg kunne bruke akkurat de spillerne, med akkurat de kvalitetene jeg trodde på, på de plassene jeg ville, i det systemet jeg ønsket. Jeg gledet meg sinnsykt, og var samtidig så nervøs at jeg hadde vært på do tre ganger bare siden frokost.
Vi var godt forberedt, vi hadde hatt fem kvalitetsøkter i ukene før vi dro, treningskamp og gresstrening. Formasjonen var lagt, spillemønsteret innarbeidet og peptalken ferdig skrevet.
Det skulle handle om tro, om håp og om kjærlighet.
Vi må ha tro på hverandre og på det vi gjør. Tro på at vi kan klare det uansett odds og utfall.
Håp om at det vi gjør er rett og at det går bra!

Kjærlighet til hverandre og til spillet.

Første kamp var mot danske Thise IF.
Vi gjør "alt riktig" - har ballen i laget, kjører raske overganger og kommer til mange sjanser, og vinner fullt fortjent og komfortabelt 4-0. Denne kampen spilte vi i en offensiv 4-3-3, (4-1-2-2-1) med fokus på stikkere i bakrom og å komme til innlegg. Vi var bedre på stikkerne enn på innleggene!

Neste kamp samme dag var mot det på forhånd antatt sterkeste laget (uten om oss) i puljen; Buøy IL.
Vi hadde forberedt oss litt, og kjente til spillestilen og kvalitetene i laget deres. I en kamp vi førte fra avspark, kom vi til mange gode avslutninger uten å slippe dem til noe særlig før langt ut i 2. omgang da markeringene glapp i den siste 1/3 delen. Denne kampen vant vi også komfortabelt 4-1. Her spilte vi i en litt mer defensiv 5 - 1 - 1 - 3, der femte mann i backrekka hadde en spesiell spiller å passe på!

Vi var i praksis allerede puljevinnere før siste kamp, og jeg hadde lovet at alle som ikke hadde startet tidligere i turneringa skulle få starte denne kampen, og spille minst en omgang. Det holdt jeg, og gutta som da var på banen, gjorde en flott innsats. Vi møtte Eskilstrup BK, og vant greit 2-0 på en sleip og regnvåt bane.

Så var vi altså videre til kvartfinale! Et lite skår i gleden var det at vi der skulle møte vårt eget 2. lag; G97 som hadde klart å bli pulje-toer i sin første deltakelse på cupen! Treneren deres er en slags mentor for meg, og en "gammel rev" som i tillegg kjenner laget vårt nesten like godt som meg selv, så jeg var full av nerver og tanker før avspark. Ville gutta være tent nok og fokusert nok på oppgaven? Hadde Roar lagt en superplan som nøytraliserte min midtbane trio? Jeg var veldig spent! Kampens første minutter ga meg enda flere sommerfugler i magen. Raske, ballsikre og bevegelige gikk 2. laget rett i press, og vi hadde nok med å forsvare oss. Men så kom vi på en overgang, og kampen var stort sett avgjort. G97 mistet litt motet, gutta mine fikk enda mer guts og vi vant til slutt 9-0. Kanskje dårlig gjort å score så mye, men det er vanskelig å holde igjen gutta når de er i flyt!

Så var vi i semifinale.